Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Undulater er robuste og blir heller sjelden syke ved riktig kosthold og stell. Man skal likevel være oppmerksom på deres helse da det kan være vanskelig å oppdage om fuglen er syk. Dette kan komme av at fugler i det fri risikerer å bli utstøtt av flokken om de viser tegn på sykdom, og de prøver dermed i det lengste å skjule sykdomssymptomer. Undulaten kan få nesten alle sykdommer som vi mennesker får, f.eks. diabetes, kreft, gikt og demens. De vanligste sykdommene er likevel de som er matrelaterte og forårsaket av bakterier og virus som kommer utenfra. Å følge med på fuglens avføring kan være en god måte å følge med på fuglens helsetilstand. En frisk fugl kan selvsagt ha varierende avføringsmønster uten at noe er galt av den grunn, akkurat som hos mennesker. Men det kan også være symptom på at noe ikke er helt som det skal være.
Normal avføring:
Fôr som består av frø gir vanligvis sort eller mørk grønn avføring. Fugler som spiser pellets har gjerne en mykere, brunlig avføring. Avføringen skal uansett normalt være fast.
Urinen skal være klar. Når fuglen spiser mye frukt og grønt, som inneholder mye væske, øker urinmengden.
Uratene - det kremaktige, hvite avfallsstoffet fra nyrene - flytes gjerne ut med urinen, eller bundet sammen med avføringen.
Unormal avføring:
- Fargeforandring til gult eller grønt av urater eller urin. Dette forekommer ofte pga. leverskader.
- Mindre avføring både i antall og volum
- Blod i avføringen - noe som kan bety blyforgiftning, indre blødninger eller sykdom i mage/tarm.
- Forekomst av ufordøyd fôr, noe som kan bety sykdom eller skader i mage/tarm.
- Diaré
Hunner i hekk har gjerne større og bløtere avføring, og dette er helt normalt. Likeså unger som blir matet med håndoppmatingsfôr og undulater som er utsatt for stress eller er nervøse.
Sykdomssymptom:
- Vektøkning eller reduksjon
- Unormale eller matte farger på fjærene, f.eks. gult i det normalt hvite, blå eller grønne, eller svart i det gule eller grønne.
- Klebrige og tilgrisete fjær rundt kloakken eller over nebbroten.
- 'Plugger' i neseborene (A-vitaminmangel)
- Forandring i fjærdrakt utenom vanlig myting
- Fuglen blåser seg opp og hviler på to ben istedet for ett, som er mest vanlig
- Gulping/oppkast. Dette må ikke forveksles med den gulpingen som ofte forekommer to undulater imellom, og også ved å vie en leke stor oppmerksomhet - noe som er særlig vanlig hos hanner
- Endring av personlighet, pust og lyd
- Utsonderinger fra øyne, nese eller munn
- Fuglen er unormalt stille
Baltus er ikke i form og blåser seg opp
Er man i tvil om undulaten er syk, så bør man snarest rådføre seg med en fuglekyndig veterinær. En syk fugl kan veldig fort bli svært dårlig, og man har ofte ingen tid å miste. Det er alltid bedre å kontakte veterinær en gang for mye enn en gang for lite.
Scaly face
Scaly face forårsakes av en parasitt, eller midd, og angriper nebbet, nebbroten, føttene og partiet rundt øynene. Denne sykdommen er mest vanlig hos undulater og kanarifugler. Symptomer på scaly face er at det dannes et svampaktig og mel-lignende belegg på nebbroten, nebbet og rundt øynene, og det medbringer mye kløe. Føttene får et skorpeaktig, lyst belegg. I enkelte tilfeller kan scaly face forårsake en svært hurtig vekst av nebb og klør, eller at de knekker.
Denne sykdommen spres via kontaktsmitte, og må behandles. Får man mistanke om at en undulat har scaly face må den isoleres og behandles. Behandlingen består vanligvis av Ivermectin, og undulaten kommer seg som regel veldig fort når behandling er startet. Alle undulater den har vært i kontakt med må også behandles. Bur, leker og pinner må desinfiseres eller byttes ut.
Polyomaviruset (Fransk felling) rammer ikke bare undulater, men også finker, papegøyer, kanarifugler, høner og kalkuner. Symptomene på denne sykdommen er bla. unormal fjærfelling, derav navnet Fransk felling. Det råder en del uenigheter blant forskere om denne sykdommen, bla. om vaksinen som finnes mot den og effekten av den. Sykdommen er svært smittsom og kan ikke behandles med antibiotika.
Det er litt forskjellig hvordan fuglen rammes, alt ettersom alder og ellers helsemessig tilstand, men rammer hardest unger i alderen 2-5 uker. Disse dør som regel av sykdommen. Noen ganger kan ungene dø uten å ha vist symptomer, andre ganger kan symptomer vise seg som bla. deformerte fjær, ungen slutter å vokse og væskeansamling i buken.
Eldre fugler som smittes utvikler ofte ikke sykdommen. Dette kan likevel være problemtaisk i og med at den smittede fuglen likevel har viruset i kroppen og dermed er smittekilde overfor andre fugler den kommer i kontakt med i opptil syv måneder etter at den ble infisert. Mange yngre fugler overlever sykdommen, men får en tynn og pjuskete fjærdrakt og mangler gjerne både stjert og flyvefjær, og kan således ikke fly.
Det finnes ingen behandling mot denne sykdommen, men en rammet fugl vaksineres gjerne i forsøk på å rydde ut sykdommen. Hvorvidt denne vaksinen har den ønskede effekt, er det altså delte meninger om.
