Undulatrommet

Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.

Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.

Ok, I got it

Farger og mutasjoner

Undulater finnes i en rekke mutasjoner og fargekombinasjoner. I utgangspunktet var alle undulater grønne med svarte tegninger, slik den ville undulaten i Australia fortsatt er. Flere tiår med avl og genetikkstudier har resultert i mange spennende og vakre fargekombinasjoner. Her vil jeg ta for meg de variantene vi kjenner til.

De ville undulatene som lever i Australia er alle grønne. Etter en årerekke med avl er genene blitt endret, noe som resulterte i en rekke fargekombinasjoner som alle grupperes innenfor grønn eller blå linje. Alle undulater tilhører en av to varieteter - de som har gulfaktor, og de som mangler gulfaktor. De sistnevnte er dermed hvitbaserte. Dette kan sees på fjærene i masken, samt mellom tegningene på vingefjærene. Unntakene her er de som er gulmaskede. Den blå linjen mangler gulfaktoren som de grønne linjen har (grønn minus gul = blå), noe som bla. betyr at to blå undulater ikke kan få grønne unger, men to grønne kan få blå unger.

Slik ser den ville, australske undulaten ut - normaletegnet lysegrønn.

Takk til Anne for bildet av Nelle

Alle farger blant undulater baseres på grad av mørkfaktor. De har enten null, én eller to mørkfaktorer. Mørkfaktor gjør kroppsfargen mørkere. En vanlig lys grønn undulat (som den ville australske) har ingen mørkfaktor. En grønn undulat med én mørkfaktor vil bli mørk grønn, mens en som har to mørkfaktorer vil få en olivenfarget tone. En blå undulat som mangler mørkfaktor vil få en himmelbå farge. En blå undulat med én mørkfaktor vil få en mørkere blåtone, kobolt, mens en med to mørkfaktorer vil få en enda dypere blågrå farge som kalles mauve.

Normaltegnet olivengrønn

Normaltegnet lys grønn

Takk til Gry-Mona for bildet av Ozzy

Normaltegnet mørk grønn

Takk til Anne for bildet av Mini

Normaltegnet himmelblå

Normaltegnet kobolt

Takk til Anne for bildet av Lille Blå

Takk til Anne for bildet av Lucky

Normaltegnet mauve

Takk til Isabell for bildet av Baros

Det finnes to forskjellige faktorer som legger til farge til fuglens originalfarge - violfaktor og gråfaktor. Undulater i alle farger og varieteter kan bære violfaktor, men det er kun når fuglen er koboltblå at faktoren endrer fargen til å bli den spesielle violkoboltfargen. Violfaktor er dominant, noe som betyr at ingen undulat kan være splitt viol. Man vil likevel ikke alltid tydelig kunne se denne faktoren ved andre farger enn kobolt. Vanligvis vil man se om en grønn undulat bærer violfaktor. Grønnfargen vil være mørkere, og ofte kan man se violfargede fjær i nærheten av beina. Derimot er det vanskelig å si sikkert om en mauve bærer violfaktor.

Dersom en undulat har en gråfaktor, vil gråtone bli lagt til originalfargen til fuglen. Gråfaktoren er svært sterk, og en normal gulbasert undulat - uansett mørkfaktor - med en gråfaktor, vil få en grågrønn farge. En normal hvitbasert undulat - uansett mørkfaktor - med en gråfaktor, vil bli grå.

Normaltegnet grå

Takk til Anne for bildet av Daizy

Normaltegnet grågrønn

Gråvinger, skyggevinger og lysvinger

Undulater med disse mutasjonene har 'utvaskede' tegninger. Med unntak av full-body-color gråvinger og lysvinger, så er også kroppsfargen redusert. Det finnes altså fire typer av reduserte tegninger: Gråvinge, full-body-color gråvinge, skyggevinge og lysvinge. Gråvinger har grå tegninger på hode og vinger i stedet for svarte, og kroppsfargen er redusert med 50%. Full-body-color gråvinger har samme type tegninger som gråvinger, men kroppsfargen er normal. Skyggevingede undulater har redusert både tegning- og kroppsfarge med ca. 80 %, mens lysvinger har svært lyse eller ingen tegninger på hode og vinger, mens kroppsfargen er normal.

Himmelblå gråvinge

Koboltblå skyggevinge

Takk til Anne for bildet av Ninni

Lys grønn lysvinge

Full-body-color gråvingevinge

Gulmaskede undulater er noe midt imellom gulbaserte og hvitbaserte. De har en annen og mindre grad av gulpigment enn den gulbaserte varieteten, noe som igjen skyldes at gulpigmentene her stammer fra forskjellige gener. Der er to typer av gulmasket - type 1 og type 2. Type 1 har gule fjær kun i masken, altså fjærene på hodet og rundt nebbet. Det kan også forekomme litt gult på halefjærene. Utover dette har gulmasket type 1-undulater normal kroppsfarge. Gulmasket type 2 har i tillegg til samme markeringer som type 1 også gulfarge spredt utover kroppsfarge og vingefjær. Dette kommer da særlig til syne etter den første fjærfellingen rundt 3 måneders-alder og kan da skape en ny kroppsfarge, avhengig av den originale kroppsfargen. Eksmepelvis vil en gulmasket type 2 himmelblå undulat ha en mer turkis farge, mens en gulmasket type 1 himmelblå vil ha en normal himmelblå farge.

Gulmasket type 1 mauve

Gulmasket opaline kobolt

Albino- og lutinoundulater mangler fargestoffet melanin som skaper mørk farge, og de har da kun basisfargen som er enten gul eller hvit. Albino og lutino er samme varietet, men har forskjellige navn tilsvarende samme varietet som hvitbaserte og gulbaserte undulater. Albinoer er hvitbaserte og er helt hvite med røde øyne, lutinoer er helt gule med røde øyne. Der er to mutasjoner som kan vise seg hos albino/lutino: Isabell får hode- og vingemarkeringer til å vises som svakt brune, noe som gir lacewingvarieteten. Gulmaske får en albino - som ellers er helt hvit - til å vise varierende grader av svak gulfarge. Er det en gulmasket type 1, vil gulfargen begrense seg til masken. Er det en gulmasket type 2, vil gulfargen være spredt utover hele kroppen og gi en kremgul farge. Disse undulatene kalles også creamino. Nebbroten til voksne hanner forblir rosa/lilla, mens hunner får den vanlige brun/beigefargen som er vanlig hos alle hunner. Albino og lutino nedarves kjønnsbundet.

Takk til Mette for bildet av lutino-babyen

Gulmasket (type 2) albino

Takk til Isabell for bildet av Amanda

Spangle undulater har omvendte tegninger. Det vil si at der normaltegnede fjær er svarte med lyse markeringer rundt kantene, så er de hos spangle undulater lyse med tynne, svarte markeringer rundt fjærkantene. En dobbeltfaktor spangle er helt gul eller helt hvit, med svarte øyne. En dobbeltfaktor spangle har irisring, i motsetning til en dark-eyed-clear som ellers ser til forveksling lik ut, men har mer plommefargede øyne.

Lys grønn spangle

Dobbeltfaktor spangle

Takk til Isabell for bildet av Fabio

Gulmasket spangle kobolt

Takk til Isabell for bildet av Beethoven

Det som kjennetegner opaline undulater er at de mer eller mindre mangler tegninger på hodet og i nakken, noe som gjør at det dannes en karakteristisk v-formasjon i kroppsfargen fra nakken og nedover mot vingene. Kroppsfargen kan også sees mellom tegningene på vingene. Opaline er nedarves kjønnsbundet.

Gulmasket opaline kobolt

Opaline lys grønn

Takk til Marion for bildet av Timmi

Australskbroket, danskbroket og hollandskbroket

Australskbrokete undulater har nesten alltid et karakteristisk belte av lyse (hvite eller gule) fjær på magen. Dette området kan være veldig stort, eller veldig lite og også noen ganger bare opptre flekkvis. Vingefjærene er også lyse, det kan variere alt fra kun de nederste fjærene til mer eller mindre hele vingen. Australskbrokete undulater har også en flekk i basisfargen (gul eller hvit)bak på hodet, og de har irisring. Dobbeltfaktor australskbrokete undulater har nesten ingen tegninger. Australskbroket er dominant.

Danskbrokete undulater er jevnt over lyse, med uregelmessige flekker i kroppsfargen, oftest nederst på magen og over halefjærene, mellom vingene. De har 2 til 6 sorte halsflekker. Vingefjærene kan ha alt fra lite til veldig mye tegninger. Danskbrokete undulater har ikke irisring, dette er det sikreste tegnet på at det er en danskbroket fugl. Nebbroten hos hanner vil forbli rosa/lilla også i voksen alder, mens den hos hunnen får den vanlige brun-beige fargen.

Hollandskbrokete undulater har lyse flyvefjær og ofte er halefjærene også lyse. De har 2 til 6 sorte halsflekker. De har også vanligvis små partier med lys farge rundt nakkepartiet, og har den spesielle lyse flekken bak på hodet. Kroppsfargen er jevn, men kan ha uregelmessige innslag av klare flekker. Kroppsfarge kan skinne igjennom i vingetegningene, og det kan noen ganger se ut som fuglen er opalin. Hollandskbroket er dominant.

Dobbeltfaktor australskbroket opalin lys grønn

Gulmasket dobbeltfaktor australskbroket himmelblå

Danskbroket himmelblå gråvinge

Danskbroket koboltblå

Gulmasket hollandskbroket spangle kobolt

Hollandskbroket lys grønn

Takk til Berit for bildet av Økern

Takk til Jan Emil for bildet av denne flotte gutten

Dark-eyed-clears har ingen tegninger eller farger. Den har kun basisfarge, hvit eller gul. DEC er en krysning av hollandskbroket og danskbroket. Den er til forveksling lik dobbeltfaktor spangle, forskjellen er at DEC ikke har irisring. Nebbroten hos voksne hanner blir aldri blå, men forblir lilla. Hunner får den vanlige brune/beige fargen på nebbroten.

Dark-eyed-clear gul

Dark-eyed-clear hvit

Rainbow er ingen egen mutasjon, men en blanding av gulmasket/gullmasket, opalin og hvitvinge i den blå serien.

Takk til Tove for bildet av Frida

Undulater som er isabell har brune hode- og vingetegninger istedet for svarte. Man kan noen ganger se at kroppsfargen er nedtonet hos en isabell. Nedarvingen er kjønnsbundet.

Gulmasket isabell himmelblå

Isabell lys grønn

Lacewing er varietet som er en slags kombinasjon av albino/lutino og isabell. Disse undulatene er mer eller mindre helt hvite eller helt gule, med svake brune tegninger på hodet, vinger og hale. Øynene er røde og kinnflekkene er fiolette. Den voksne hannen har lilla nebbrot, mens hunnen har den vanlige brune/beige..

Takk til Vibeke for bildet av lacewingen

Takk til Olav Halvorsen for bildet av lacewingen

Fallows har brune tegninger på hode, vinger og hale. Kroppsfargen er nedtonet og vises ofte best bak, mellom vingene. Øynene er røde, med eller uten irisring..

Gulmasket australskbroket kobolt fallow

Australskbroket opaline grønn fallow

Standarden til en Texas clearbody er ingen kroppsfarge, det vil si at den er enten helt gul eller helt hvit. Tegningene er normalfargede øverst på vingene og går gradvis over i grått mot vingespissene. En clearbody KAN ha kroppsfarge som er inntil 50 %nedtonet. I disse tilfellene er kroppsfargen sterkere bak på undersiden av kroppen, og mellom vingene.

Himmelblå Texas clearbody

Hos toppede undulater vokser hodefjærene i andre retninger enn normalt og danner en slags topp. Det finnes også varianter av toppede undulater hvor også fjærene på ryggen og vingene vokser i forskjellige retninger og stikker opp.

Australskbroket kobolt toppet

Takk til Anny for bildet av denne lille punkeren.

Julie er opalin violkobolt, Julian er danskbroket grønn

Takk til Jan Erik for bildet av Julie og Julian

Saddleback-undulater har mørkegrå tegninger på hodet og v-formasjonen på toppen av vingene. Tegningene går gradvis over i den normale svarte fargen nederst på vingene. Denne varieteten ligner på opaline, men har i motsetning til opaline ikke kroppsfargen bak på hodet og mellom vingetegningene. Denne varianten ble oppdaget i Australia så sent som i 1975, og er fortsatt svært sjelden.

Koboltblå saddleback

Lys grønn saddleback

Himmelblå saddleback

Blackface er en ny mutasjon hvor de svarte stripene på hodet fortsetter også nedover masken og kroppen. Blackfacemutasjonen gjør også kroppsfargen mørkere. Dette er en svært sjelden variant som man foreløpig bare kjenner til ekstisterer hos en oppdretter i Nederland.

Blackface kobolt

Den spraglete varianten er svært spesiell. Når den klekkes og får fjær, ser den ut som en vanlig undulat. Men for hver myting, så vil stadig flere av fjærene vokse ut igjen i basisfargen. Undulaten vil etterhvert se brokete ut, men vil ha et mer tilfeldig, spraglete mønster enn de vanlige brokete variantene. Det totale spraglete mønsteret varierer fra undulat til undulat. Noen har mer tegninger og kroppsfarge, mens andre etterhvert sitter igjen mer eller mindre kun med basisfargen.

Halfsider og three quarters

Disse er ingen egen variant, og har ingen genetiske arvefaktorer. Særtrekkene er medfødt og føres ikke videre. Det karakteristiske hos disse er at halve eller 3/4 av kroppen har én farge, og resten en annen. Det er sannsynlig at dette oppstår som følge av at to celler som skulle bli to fugler, smeltet sammen til én og utviklet videre til én fugl. Denne fuglen bærer dermed DNA også fra sin 'tvilling'.

Piczo